Det er lov til å ha dårlige dager. Takk og lov.

Håret mtitt blir bare kortere og kortere. Aldri lengre.

Jeg har spart i over to år, helt seriøst. Men det er kortere enn når jeg startet. Hvilken skuffelse.


Det blir så slitt, det spriker, så blir det så alt for tørt, deretter må jeg klippe, begynne på nytt, stusse litt her, stusse litt der, og deretter ser det bare tørt ut igjen. Snakk om å ha et luksusproblem.

I dag var jeg hos frisøren og fikk bort de groveste slitasjene. Kortere enn noensinne, mer skolelei enn noen sinne, mer ferieklar enn noen sinne, mer trøtt enn noen sinne, mer heldig enn noen sinne, mer ærlig enn noen sinne. Livet er bra, du.


benedicte 5 copy copy

Foto: Knut

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits