Så underlig det er å stå og fryse i måneskinnets ensomhet en kveld og kjenne kulden fra det døde lyset og være levende allikevel

minelskede



Jeg har blitt så nasjonalromantisk. Mer enn før.
Jeg bobler over av leserglede og kunst.

Hele skoledagen leser jeg dikt og sitater på nettet.
Det var kanskje å ta i, jeg bruker halve dagen til å høre på læreren som ber meg om å skru av Macen.
Men etter å ha begynt å lese den føste siden på en 800 siders lang bok jeg fant her om dagen, tenkte jeg: rolig nå. Ikke forhast deg.
Jeg nekter å begynne på noe jeg ALDRI vil klare å gjennomføre.

SÅ, jeg gikk til bibliotekaren på skolen og lurte på om de ikke hadde Saabyes nye bok. Stolt som jeg var visste jeg faktisk at han har kommet med ny bok. Og dette skal liksom være yndlingsforfatteren min, soppass burde jeg vite. Jeg er så sær på bøker at det lille jeg leser skal kun være fra kremen av selve kremen, og intet annet. Og sier jeg Saabye, så mener jeg han, og ingen Lindell eller Behn.

Og tro det eller ei, men nå har jeg gjort biblioteket en tjeneste da hun ikke var klar over den nye boken Visning, og de har nå bestilt boken for å kunnel plassere den i hyllen blandt 400 svinsende elever som ikke kan forskjellen på preteritum og perfektum engang.
Men jeg skal begynne på boken når den ankommer onsdag.

Så lenge jeg ikke har mistet leselysten innen den tid.
OG at lærerne slutter å gi oss lekser så jeg slutter å forvekse koselesing med leksearbeid.

Én kommentar

Brit Kari

17.10.2009 kl.01:43

Væt du at skulen he en regel om at når du e ferdig å jort dei oppgaven du he en time, så ska du få læse bok? Og du he au "rett" på en del norsktima som ræne læsetima. Det hæle e på grunn av den derre læseaksjonen skulen driv på med :P

Skriv en ny kommentar

hits