Cry me a lake

I løpet av turen til Polen og Tyskland, var vi innom forskjellige konsentrasjonsleirer.
Jeg skulle så gjerne ha skrevet ned alle stedene, men jeg er elendig til å stave tyske ord.
Etter å ha tatt det første bildet i Birkenau, gikk kameraet mitt tomt for batteri.

img9358

Jeg er elendig til å forbrede meg.
Skal jeg se på plussiden, så opplevde jeg besøket i den første fangefleiren igjennom virkelige øyne og ikke et objektiv.
Det er nødvendig å se virkeligheten inn i øynene og ikke bare prøve å avbilde den.


Det som gjorde sterkest inntrykk på meg personlig var kvinneleiren i Tyskland. Det gjorde rett og slett vondt å være der, høre gråten i veggene og kjenne de tunge subbene i bakken.
Det er bra å lære, selv om det kan være vanskelig. Og lært er virkelig noe jeg har gjort i løpet av Hvite Busser turen jeg var med på.

På kvinneleiren i Ravensbruck var det som om et lys gikk opp for meg, og tårene trillet.
At mennesker kan hate hverandre så mye, at verden kan være så ond, at et så grusomt system kan eksistere og at slik hjernevasking kan ha skjedd.

Jeg vil si at det virker uvirkelig at noe slikt har skjedd, men jeg liker ikke ordet uvirkelig når det har skjedd på virkelig.
Det kan være vanskelig å forstå.
Men sant er det.



På tårenes sjø hvor flere tusen har sin aske strødd utover, la vi roser.
Det kommer jeg til å huske. Lenge.

img0162

img0179 copy

tilgivelse

3 kommentarer

Solveig

02.11.2009 kl.21:17

Kan tenke meg at det var et sterkt inntrykk.

Veldig fine bilder du har tatt :)

Marthe

03.11.2009 kl.11:22

Elska d siste bilde Benedicte!

Brit Kari

03.11.2009 kl.14:02

Fint innlegg!

Skriv en ny kommentar

hits