Tørrlagt

I dag gjorde noe jeg lovte meg selv for flerfoldige tusener av år siden at jeg aldri skulle gjøre.
Jeg har kjørt meg bensintørr.

Når jeg for tre år siden opplevde å gå bensintørr med mamma i bilen, skjønte jeg at det å gå bensintørr alene måtte være grusomt.
Men det viser seg at det var mindre dramatikk da jeg gikk bensintørr i en tunell i dag - mutters putters alene i bilen. Jeg sparte meg for hylinga til mamma.

img6951




Joda. Jeg som vanligvis fyller tanken med en gang den kommer ned mot halv tank, greide altså å gå bensintørr i en tunell. Ja, det stemmer. I en MØRK, KALD, BRÅKETE og EKSOSFYLT TUNELL. Det var ikke gøy. Men det var ikke grusomt heller.

Da bilen begynner å hoppe og spytte mens jeg er på vei inn i tunellen etter å hatt et ærend i byen, skjønte jeg at noe måtte være feil. Plutselig stoppet den bare. Det var da det gikk opp for meg at jeg ikke har fylt væske på den på en tid. På overskuelig fortid, for å si det sånn.
Skal jeg være ærlig, så visste jeg faktisk soppass mye at jeg hadde lite bensin på tanken. Men mattegeni som er er, fortalte hoderegningen min meg at jeg kom til å komme meg på skolen i dag uten å fylle. Fylle kunne jeg gjøre etter skolen.

Dette viste seg da å være tidenes dårligste svar, for 10 minutter etter endt hoderegning satt jeg i en fartsfylt tunell med nødblink og med en sulten mage. Snakk om å være forberedt. Og dårlig timing.

Det første som faller meg inn er å ringe pappa - selvfølgelig.
Når han tar telefornen er det dette som møter meg:
-Neimenn goddagen unge kristne frøøø...
-PAPPA!!! I he kjaurt me bensintørr! I står i Tustentunnellen og væt ikkje ka i ska gjer!
-Haik etter hjelp og kjøp d ei 5 liters bensinkanne på Shell, du.
-Jammen! Kor du e da? Kan du ikkje komme hit?
-I e i Trondheim.
-Å.

Der forsvant sikkerhetsnettet mitt. Når ens pappa er i Trondheim, ens kjærste er lenket fast på jobb og enss mor står og lager mat til 60 mennesker, jeg er allerede 15 minutter for seint til neste time og jeg føler meg dum som ikke har fylt bensin på en stund, har man lyst til å gråte. Men gråt gjorde jeg ikke.
Jeg sprang ut av tunnellen og var helt anpusten da jeg endelig kom ut og så en redning: en veiarbeidermann i en gravemaskin.

Og det skal sis: Fra denne dag av velsigner jeg alle MESTA-karer, jeg bøyer meg ned i støvet og skal så gjerne så gjerne betale skatt da de reddet dagen min i dag.

Mannen i gravemaskinen så passe forundret ut da en 18-åring banket på døra og hivde etter pusten mens hun sa:
-BENSIN! He du bensin?!

Og gjett om han hadde bensin. Han hadde en hel kanne med bensin! Journalisten i meg kicket inn og jeg ville føre opp navn og kontonummer så jeg kunne betale han for hans godhet.
-Neida, i he ikkje betalt na bensina sjøl så berre få den du! Berre kom tbake mæ kannå!

Og jeg sprang. Og sprang. Inn i tunellen, inn i bråket, inn i mørket og bort til min lille hvite Golf Cabriolet med nødblink og tom bensintank.
Det som egentlig var å fortvile noe over i hele dette scenarioet var at jeg er elendig  når det kommer til å helle bensin fra verdens mest tungvindte kanne på tanken.
Jeg er sikker på at halvparten av bensinen flyter bortover tunnellgulvet da jeg ikke så en ting, og bommet hefti på å treffe. Men noe bensin måtte det da ha kommet inn i bilen, for den fungerte igjen!

Jeg sprang tilbake til den snille gravemaskinmannen, men der møtte jeg en snill lastebilmann i stede for. Etter å ha lettet min egen samvittighet med å gi kannnen tilbake samtidig som jeg takket så meget, tilbydde han meg å kjøre meg inn i tunnellen til min blinkende bil. Jeg takket nei, og valgte å bruke tilbaketuren til ettertanke. OG til å informere mine familiemedemmer om at jeg hadde nettopp kommet tilbake til livet etter en døden-nær opplevelse. Kanskje mest for bilen sin del og ikke min.

Og nå har jeg tenkt: Jeg burde aldri love meg selv å aldri gjøre noe da man aldri vet hva som vil skje.

Men er det da lov å love seg noe man skal slutte å love seg om?

Jeg bare spør. Dessuten har jeg nesten full tank nå etter å ha fylt som bare rakkern på den nærmeste bensinstasjonen jeg fant etter jeg forliste.
Nå vil det gå en stund før noe lignende vil skje igjen, for å si det sånn.


Men jeg skal aldri si aldri.

2 kommentarer

ingeborg

05.11.2009 kl.21:29

hahaha! ufatteli arti benedicte! du overlevde da.

.:*:. Miss Nerland .:*:.

06.11.2009 kl.22:01

slikt som skjer detta da... e værre om du ha fyllt i feil drivstoff.. det e enda mer flaut faktisk... Men detta e en grunn for at det kan være lurt å ha en 5 l kanne i bagasje rommet med ekstra blyfri... trur i må skaffe me en sjøl selv om i fikk full tank av pappa i dag som ja fyllte bilen min<3

Skriv en ny kommentar

hits