OH NO

img0759



Hva skulle jeg gjort uten at mennesker hjalp meg?
I dag lyste Espen opp dagen min med hele 4 stk Oreokjeks.
Deretter fikk jeg 1 kjeks til.

Det hele endte i at jeg stappet i meg enda 2 kjeks.

Med andre ord har jeg spist 7 oreokjeks i dag, er strålende fornøyd og er ikke sulten på ordentlig mat.
(Forresten ser jeg på Oreo som ordentlig mat, så jeg trekker det sistnevnte tilbake.)

AH.
Grunnen til at jeg fikk så mange Oreos var vel at da jeg møtte Espen på butikken i går tipset jeg han om Oreos vidunderlige smak, og fortalte han veldig klart og tydelig at JEG LIKER SJOKOLADEKJEKS.

Når jeg kom på skolen gav han meg nesten hele pakka og sa jeg bare skulle forsyne meg, han hadde jo ikke kjøpt de til seg selv.
Man bør ALDRI gjøre noe sånt mot meg.
Jeg spiste jo opp snart hele pakka, og Espen blakka seg for 40 kr pga min sukkertrang.

Som om ikke det var nok å ha fått i seg tre dagers sukkerinnhold i ett lunchmåltid, kjøpte jeg smågodt til 9,25. Eller, det endte opp med at Andrea kjøpte smågodtet jeg hadde plukket ut, kortet mitt peip i kortterminalen om at det IKKE VAR GODKJENT og jeg så godteposen flyve forbi meg og såg for meg de tunge stegene jeg måtte ta for å levere hele posen tilbake.
Heldigvis, hva har man ikke venner med penger for?
Joda, Andrea kjøpte godteriet mitt hun.
Snakk om at jeg legger mine needs på andres skuldre.


Så nå er jeg full av sukker.
Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.


Eller, jo, jeg skal på Sion i kveld og henge med mennesker.
Da skal jeg prøve å unngå å kjøpe Pepsi Max. Jeg har jo tross alt -4 kr på kortet, ser jeg nå.

En tragedie.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits