Words come easy

I dag har jeg hatt sremneprve. Sremnestil om man vil.
Da vi skulle vre prvekaniner for et nytt system, gikk sremnet vrt ut p ha en skrivedag p skolen, og to ekstra innleveringer.

S.
4 skoletimer hvor man skriver skriver skriver skriver.
Jeg skrev 3777 ord p 4 skoletimer. Og jeg har ingen ide om hva jeg egentlig skrev om.


Jeg har aldri skjnt disse som ikke vet hva de skal skrive. Selvflgelig, i vanskelige oppgaver skjnner jeg dette.
Men nr folk skal skrive en beskrivelse, eller et bursdagskort s fr de problemet.
Jeg synes ord er lett.

En dag var jeg vitne til at en jeg kjenner skulle skrive bursdagskort til kjrsten. Han sto der helt blank, og med et blankt kort.
Det endte selvflgelig opp med at jeg skrev hele bursdagskortet til en jente jeg aldri har mtt.
Deretter signerte jeg under: Jeg elsker deg.

Dersom Karl hadde ftt et kvinnfolk til skrive bursdagskortet mitt hadde jeg blitt rasende.
Jeg forventer mer av min kommende mann.
Men - igjen, jeg kunne ikke den stakkars jenta med den hplse kjrsten st uten bursdagkort p bursdagen sin.
Et enormt dillemma.

Vel. Tilbake til sremne.
Utrolig nok hadde jeg ikke skrivekrampe, jeg hadde bare en indre glede av vre ferdig med dette evigvarende sremneprosjektet som omhandlet 2.verdenskrig, Oslo og dd.

Da Elise spurte meg om hvor mye jeg hadde skrevet, sa jeg: 3700 ord.
Da mumlet hun: ...men jeg lper i alle fall fortere enn deg.

Vi har alle vre talenter. Jeg skulle gjerne ha kunnet ta 130 situps p 3 minutter som Elise gjr, men jeg skriver heller 900 ord i timen om et tema som ikke interesserer meg i det hele tatt.



Men bare s det er sagt: Jeg har begynt tenke p ta situps. Eller trene, om man vil.
Det er bare for kaldt akkurat n.



Og dessuten har jeg ikke joggesko.



HHH.


Man kan komme seg unna med ord.

2 kommentarer

Camilla

11.02.2010 kl.22:13

slikt sremne har vi og.... skulle nske vi bare kunne levere eller ha det muntlig, men men :) hihi.

elisetheoline

12.02.2010 kl.22:42

:)

Skriv en ny kommentar

hits