H to the ælg

Har du hørt om de tre ungdommene som dro til Tønsberg for å gjøre seg feite, men som havarerte på veien ned til Tønsberg?


Det å kjøre en gammel Merchedes (les: Karl sin Merchedes) er som å sitte på en hest med fotproblemer. Da vi suste nedover til Tønsberg i helgen, begynte bilen å suse på sin egen måte. I Oslo ble det konstantert at det måtte være hjullageret som sang på siste verset. 
En ting er å kjøre en litt ødelagt bil, en annen at vi måtte ligge i 60 i 100-sona.
Men vi kom oss da frem. Og hvilken fryd.

Merchedesen ble sendt på verksted. Og vi bestilte flybilletter hjem.
Og da kunne sola og vennskap nytes.



Og det skal sies: Tønsberg. Hvilken by.

Det startet med te og sommerkjole

lunch på torget

smil til kamera

og vandring på brygga.

Så ble det is og vi møtte Edvard

 og deretter ble jeg solbrent.

Edvard passet bedre til å hete Øystein, mener jeg, så Edvard ble Øystein

og vi poset.

Ja, Øystein poset også.

Jeg og Monica fikk heldigvis brukt plastikkortene våre

og på kveldingen møtte vi alles Sebbe. Der spiste vi pizza og brownies til vi trillet oss ned til fergen og kom tilbake til Tønsberg på natten. (Og jeg måtte holde meg for den solbrente huden i frykt for å ikke bli enda mer brent, i denne sammenheng av kamerablitsen. (Egentlig vil jeg ikke vise verde hvor rød jeg har blitt))



Vi kom oss hjem med flyet i går kveld til Molde. Mye mat, mange venner, mye sol, masse program og velsignelser gjør livet forunderlig vakkert.
Vi gleder oss allerede til å dra tilbake.

Og Karl savner Mercha. (Det gjør IKKE jeg.)

Én kommentar

elijoyr

10.06.2010 kl.11:00

så fin kjole, benedicte!

Skriv en ny kommentar

hits