Tru.

I det siste har eg sunge p ein sang. Ei sang som fr meg til tenkje og synge, bli glad og filosoferande.


For alltid trofast av Thomas Wilhelmsen


1.vers
Hr, den rungende sang
hvor engler tar del i gi Gud all re
Stor er hans trofasthet
slik som han har vrt, vil han for alltid vre

Refreng
Jeg vet du vil fre meg gjennom,
du har alt det jeg trenger p veien
mot mitt hjem i himmelen

Din godhet og nde vil vare,
aldri str jeg alene i livet
Din trofasthet vil best!

For alltid trofast
For alltid trofast
For alltid trofast

2.vers
Fr jeg en dag ble til
s kjente du meg og alle mine dager
Hvor utrolig du er
Selv ved livets slutt, vet jeg min redning lever

Bridge



Sangen fr meg til tenkje p det vere tru. gjere det ein seier ein skal gjere. Vi mennesker srar kvarandre lett, og vi unnskulder oss med at vi berre er menneske. Vi greier kanskje ikkje alltid gjere det vi seier, halde det vi lover, st for det vi har sagt. D er det godt vete at vi har noko som er strre.
Gud er for meg det styrste og mest dyrebare eg har, nett fordi han er trufast. Han svikter med aldri, forlet meg aldri, og vil vere hj meg uavhengig av flelser, tid og stad. Det er sterkt. Og det er vere trufast.

S skal eg prve vere s trufast mot vener og forlovede og medmenneske som eg overhode greier. Eg opplever i alle fall sjlv ha trufasthet. D m eg greie bringe det vidare. Litt i alle fall.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits