Brunch

Kvar morgon har eg tekoppen i handa. Ogs spring eg ut av huset p Sinsen, ser meg over skuldra og spring til banen.

Fyrste skuledag i august var eg superstressa, og sprang rundt som ein galen i Karl Johan, uvitande om kvar eg var, kvar skulen var, kvar eg var i forhold til Stortinget og om eg rakk mte opp i tide. D eg sprang over eit gangoverfelt medan eg sg meg over skuldra og klikka helane mot asfalten, byrja eg flire for meg sjlv. Det var alltid slik eg hadde sett det fr meg: eg i storbyen. Og no var eg i storbyen. Stor by. Lite menneske.

Anyway.

Ja, ogs kvar dag flger Audrey Hepburn med p lunchen min. Ho er s snerten, ogs i s fin strring og kvalitet. Ogs skryt alle av ho og synes ho er s ven. D smiler eg og Audrey.


Dei siste morgonane har eg vore s stressa at eg m ete frukost p trikken p veg opp til Sjmannsskolen. D er det mange som ser litt rart p meg. Det er nett som om ingen et i Oslo, berre eg. Alle sit p desse fancy cafeane, og eg et heimbaka braud og smrer kremost p skiva p trikken. Eg er student. Og eg liker braudet mitt. Og eg er stressa.

Lat meg ete, Oslo.

No skal eg ta med meg koppen og Audrey og dra p skulen. Eg krysser fingrene for at eg fr sitteplass p trikken slik at det blir enklare smre seg frukost.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits