Den usynlige

Eg har nett lest den finaste, eller, beste artikkelen eg nokon gong har lest.

Dagbladet-journalist Bernt Jakob Oksnes vant den store journalistprisen for artikkelen "Den usynlige", (Publisert i Magasinet) og eg tenkte "D m det vel vere verdt lese den." Vel, det var s absolutt verdt det. Eg sit med resfrykt: at ein kan skrive noko s bra. Vere snn ein journalist. Ha slik eit sprk og pgang for skape ei historie.

Artikkelen handler om Jan Erik Fosshaug, ein mann som ingen kjente som dydde i Oslo av hjartestopp p sykkelen sin i fjor haust. Og korleis Dagbladet Magasinet leiter etter historia til denne mannen som ingen kjente. Som ikkje hadde nokon familie etter seg eller venner. I dagens 2010.

Eg las "Natt og Dag," ei avis som blir gitt ut her i Oslo, og det einaste lesbare i den avisa var NTNU sin annonse for finne nye genier: "For 20 r siden satt Mark Zuckerberg og lekte med lego. Uten venner." D smila eg litt. Ogs blei litt lei meg.

Einsam. Det er mange rundt oss som er det. I store byar. Og p sm tettstader. Nokon seier at dei kan g mnadsvis langs gatene i Oslo og passere tusenvis av menneske uten mte eit einaste ansikt med blikkontakt. Eg fler Oslo er vennleg. For min del har eg sett fleire smil i denne byen enn Frna byr p. Og folka p Rema 1000 som spr meg korleis dagen min har vore, minner meg ikkje om det bilete som mange teikner av hovudstaden vr. Men vi er forskjellege. Nokon gonger tenkjer eg at dei einsame kan litt for det sjlv. Men det er ein for enkel og slem konklusjon. Men det er mykje som er opp til oss sjlve.






Den dagen Rema 1000-folka slutter sprre meg korleis dagen min har vore, kan eg heller byrje sprre dei. Makta ligg hj oss. Det er berre smile. Eller opne munnen.

Utdrag fr "Den usynlige" av Bernt Jakob Oksnes:

"Ingen vet hvem Jan Erik Fosshaug er, ingen vet hvordan han feiret sin siste bursdag, 22. august. Samfunnet har visket ham ut. Selv ikke p Joker-butikken som ligger 12 meter fra huset hans i Nordkappgata, har de hrt om noen Jan Erik.

Var det aldri noen som s ham sykle ned Torshov-gatene en vinterkveld, eller om somrene i den fineste T-skjorten han hadde? Var det aldri noen som la merke til ham der han trklet Sandakerveien, opp sengata, inn Lammers gate, inn til hyre der, ved blomsterhandelen? Mtte han aldri noens blikk, fantes det ikke en sjel som en tirsdag i fjor en gang sa hei til ham p Joker-butikken? Grt han av sinne, eller smilte han noen gang inni seg? Kunne han smake p den ste lykkeflelsen en aprildag, og lengtet han, i sitt stille sinn, etter en omfavnelse? Hadde han noen drmmer igjen? L han hjemme og s i taket og ventet p noen som skulle komme? Ringte det p dra hans, en loddselger eller en fra TV-aksjonen i det minste eller noen som bare ville bli venner med ham? Eller fikk han det han nsket seg til jul i forfjor?

Vi vet ikke. Det er ingen som vet. Det er som sprre; Alle de ensomme menneskene, hvor kommer de fra? Hvor hrer de hjemme?

Vi vet ikke. Det eneste vi vet, er at klokkene ikke stoppet for ham da han dde."

Heile artikkelen kan lesas HER.

2 kommentarer

Katta

05.11.2010 kl.17:13

hmm. den skal jeg lese trur jeg

Marte

07.11.2010 kl.21:33

Hres veldig trist ut. Jeg tenker at om en ikke vet hvordan det er vre ensom, s skal ikke vre s rask med dmme. Ja, mye er opp til oss selv, vi m selv gjre noe for at det skal skje noe med situasjonen vr, men det er ikke alltid det er s enkelt. Av og til snur folk ryggen til deg eller avviser deg, uten at du kan forklare hvorfor. For slik er det, alle har som ml tenke frst og fremst p seg selv, det er helt ubevisst, og dermed blir det noen som faller utenfor. Og de som faller utenfor blir jo ensom, mesteparten av tiden helt ufrivillig. Selv om de helt sikkert prver komme seg inn igjen. S at det stod noe om at han var tilbakestende, s det har nok litt med saken gjre. Det str ogs at han var veldig snill, men dum snill, han ville sikkert gjerne ha venner, s han gjorde det han trodde var bra. Han drakk til og med alkohol for prve passe inn. Men endte opp med utnyttet. Hadde noen brydd seg nok, hadde han ikke forblitt ensom. S jeg m bare si at jeg syns inderlig synd p den mannen, som tydelig ble sviktet av alle rundt ham.

Skriv en ny kommentar

hits