Gleden





Nei, gleden, den må man være to om.
-Henrik Ibsen.
Nokon gonger berre bobler det over inni meg. Det er nett som eg eksploderer, hjarte berre skrik ut og eg greier ikkje å la være å smile så tenna dett ut når trikken duver forbi Hausmannsgate, gateljosa byrjer å blinke på Vidsynvegen og svensken på Kaffebrenneriet brenn seg på kaffemaskina. Livet er berre så levbart. Livet er berre så bra. Livet er berre slik at det må opplevast, tenk at eg lever, tenk at eg finns, tenk at eg er skapt, han er skapt, ho er skapt, dei er skapt, vi er skapt, med ei hensikt, ei plan, vi er menneske, vi kan høyre og snakke, kommunisere, føle, kjenne, lukte, gå, eg kan seie at eg har fått livet i gåve og eg skal leve det, eg må leve det, eg skal gjere det no, i morgon, neste veke, neste år, framover i tid, eg skal vere menneske og leve det livet som Benedicte skal leve, gjere det i livet som Benedicte skal gjere, oppleve opplevinger og gå i ferdiglagte gjerninger, og på ferda skal eg gå saman med dei menneska som eg skal gå saman med, eg skal få vere meg og samtidig vere eit medmenneske, eg skal lese og skrive og vere og flire og wow.
Må tru kva det blir av meg til slutt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits