Moder

D det var farsdag, skreiv eg noko til pappa. No er det morsdag. D kan eg skrive noko til mamma.



Mamma er ei snn dame som er superwoman. Ho skreller potetene fr kvar middag, ho bretter hndkleda likt og baker boller med lue for ikkje f hr i maten. Utan mamma og matarven ho har gitt meg, hadde eg vore 50 kg lettare. Men eg brer ikkje nag over det. Mat er viktig. Det har mamma forsttt.

-I vil ha n hm og ikkje n interirkatalog, seier mamma nr ho setter nye potteplanter i vindauga, kjper limegrne puter som ikkje passer inn nokon plass og heng englar i gardina. Det beste ho veit er f massasje av borna eller blomer med pappa, men vi borna er drleg p massere og pappa er ikkje s flink til hugse blomar, men mamma elskar oss lell, og vil berre ha mann og born heime, slik at ho kan seie nr alle sit ved kjkenbordet: "! No sett vi her, hle gjengen og det e lenge sia sist!" ogs sprett ho opp av bordet og set p tekjelen til pappa, henter kake ut fr kjleskpen og seier "Takk Jesus" mens ho ber Edward g og hente sukkeret til tekoppen til pappa som str p stova. Eg har ofte sett p mamma og lurt p kva lyndomen hennar er. Korleis ho kan vere s sterk, s elskande og brysom. Eg har liksom aldri mtt ei som mamma. Ho er s st, samstundes som ho kan tye seg.

Kjre vene. Er det normalt f trer i augo nr ein skriv om mor si?

Fr dagbkene mine i 7.klasse kan eg lese at eg ville bli ei snn mor og kone som mamma er. Ho er litt av eit frebilete, og det strekke seg etter ho er verre enn hoppe etter Wirkola, tross i at eg aldri har prvd meg p vintersport. Alle smtinga som ein s lett tar forgjeves er slike ting ein ser s sterkt i ettertid, laurdagsmorgonane eg vakna og mamma hadde vore p butikken og handla hamburgerrygg, fine rundstygger og sjokolademelk, for ho visste at eg likte det s godt, alle timane ho haldt meg i handa nr eg grein og hadde mareritt, alle dei hundre gongane ho har stt og venta p meg nr eg har vore p pianotimer, alle kyreturane ho har kyrd for ta meg med til venninner, til der ting skjer fordi mamma ville at eg skulle trives og ha det kjekt, alle samtalene vi har hatt, mamma med kaffekoppen, eg med tekoppen, kake p bordet og mamma ber og siterer bibelvers og eg tenkjer at den arven mamma har gjett meg skal eg ikkje ta for gitt, greier eg vere halvparten av ho s m eg vere ngd, d m mannen min vere saleg og borna mine kjem til greie seg godt.
Eg trur ikkje det er tilfeldig at bde eg og syster og bror min kan vere s sikre p seg sjlv som vi er. Vi har vekst opp med ei mor og ein far som har sett oss og som bryr seg. Eg hper at alle har vore like velsigna som eg. Eg har ikkje gjort noko for f det s godt som eg har ftt det, alt er nde. Og det er nett det eg fler mamma er: ho er meir enn eg fortjener. Men eg tek imot det. Og er evig takknemmleg og skuldeg for streve etter fre kjrleiken eg har opplevd videre.

No kom Kamilla inn og sa at augo mine blir fin nr eg grin.
Gratulere med morsdagen, mamma. Hper pappa gjer deg blomer, og at Edward kan forske skuldermassasje. Eg sender heilage kyss fr Oslo.

6 kommentarer

Ingvild

13.02.2011 kl.18:55

Du har en utrolig fin blogg!

Victoria (hun som brakk armen p sommerteam)

13.02.2011 kl.20:33

Jeg s jo henne i helga i Srp! Virker som en skikkelig herlig dame! Jeg hengte med trion fra Zion og Monica :) Frna-gjengen :)

Maria

14.02.2011 kl.08:24

nydelig skrevet, Benedicte!! :D

laurine

14.02.2011 kl.15:12

Aww! S fint skrevet! :) Happy valentines day!!

Susanne :)

14.02.2011 kl.15:20

, s koselig! :)

Ida

14.02.2011 kl.15:52

h! Ble helt rrt, jeg.

Skriv en ny kommentar

hits