Write it down

I desse dager er det skrivekurs p skulen. kor eg koser meg. Tre dager til ende med bokstavleiker og skriving og skriveeksperiment. Kurshalder Dag Rnningen seier eg m fortsette med nynorsken, "ljos framtid," sa han, og det skal eg. Men i gr skreiv eg ei lita novelle p kurset som skulle innehalde fire bolker med fire forskjellege synsvinklar. Det var godt berre vere hj tastaturet igjen, i timesvis og skrive side opp og side ned med tanker som ikkje treng bety noko som helst. Det er lenge sia eg har skreve noveller. Og eg er ute av trening. Men eg kjem tilbake. Ein dag.


Greenish

Du ligger i sofaen. Den grnne sofaen. Sofaen som lukter skumgummi og l. Svimmel. Dunkende. Hodet er laget av bly, taket er laget av kopper, mennesket holdes s vidt i live med steinhjerte. Det er lang vei til alt. Lang vei til kjleskapet. Lang vei til ibux. Lang vei til trst. Kort veit til bitterhet. Du venter. Du har ventet. Men det er ikke over. Ventingen har ikke tatt stoppet, sorgen har ikke mistet taket, sinnet har ikke kjlt seg ned, men flaskene, flaskene er tomme, bare en skvett igjen av flytende hp er alt som finnes i den lille leiligheten, hpet flt ut av blodrene og med kalenderrene og du venter. Klokketikk. Kalenderen som fr hadde levd sitt eget liv var livls. Du vil sprre deg selv om nr folk skal begynne bry seg. Ringe. Mte opp. Unnskylde seg. Banke p dra. Men munnen er tom. Og trr. Like tom som leiligheten. Og like trr som du kunne tenkt deg vre. Mislykka mann. Du har i alle fall en grnn sofa.

Hun lper s fort hlene kan tle, hun lper egentlig fortere og med mer stressende trinn enn noen hler kan bre en kvinne p frtifire r som veide 112 kg i 1987, det var frste og siste gang hun gikk p vekta, hun lever i fornektelse. Men hun lever i tro for at hun kan n toget. Bakken dundrer under henne, svetten siler fra hodebunnen og andpusten tviholder hun p veska som om det var det kjreste hun eide, forbi bussholdeplassen med de narkomane, forbi Narvesen og lukten av donuts til 18 kr, hun er sulten, magen skriker, for ikke snakke om den trre munnen som gisper etter vann, hun ramler gjennom ggate tunellen og opp den lille skrningen mot togstasjonen som kan minne om Mount Everest, 11.57 kunne hun skimte langt fremme, eller var det 11.59, kroppen var en karusell som gjorde henne kvalm, fttene svikter, fttene svikter rakk hun tenke fr kroppen kollapset et sted mellom kl 11.57 og 11.59 en grnn mandags formiddag.

Vi beklager mtte meddele at det planlagte mtet vi hadde hos dem mandag 14.septemer 2011 mtte utsettes p grunn av sykemelding hos en av vre ansatte. Hper dette ikke har frt til ubeleiligheter for deg og dines hverdag.

Har du sprsml vedrrende din sak, oppfordrer vi deg til oppske vre hjemmesider under sprsml/svar for se dine rettigheter. P vre nettsider kan du enkelt kontakte oss pr e-post som behandles fortlpende over 3-4 virkedager.

Skriftlige henvisninger som allerede vi allerede har forklart i databasen vr vil ikke bli besvart pr e-post.


Mvh Pl Hgseth, 20.september.2011

Det er 14.september igjen, 365 dager siden avtalen ikke ble holdt, 359 dager siden Mona falt sammen og Sveinung ble liggende. Mona vknet opp i hvite laken, Sveinung sovnet i grnn cordflyel. P noen sekunder skiftet Mona og Sveinung rolle, p en brkdelssekund var det hun som ble pasient, en pasient som sviktet sin klient fordi hun hadde skulket gymtimene siden vren 1987. Hun skulket aldri arbeid eller pliktene sine. Sveinung sviktet som snn. Som arbeider. Som elev. Student. Som pasient var han bitter. Over klienter som aldri holdt ord. Selv nr de hadde sagt de skulle komme. Finne en lsning. ?Det er hp for alle? hadde de sagt. Han var oppgitt over uoversiktlige nettsteder. Tomme flasker. Tom konto. Men mest av alt en sofa som var tom i den andre enden. Det hadde vrt plass til en p 200 kg om det var det som mtte til.
Det kommer de til finne ut om tre til fire virkedager. Da vil Mona rekke toget. Og Sveinung vil ha satt seg opp. Men frem til da m de greie seg selv. Historien stopper her.



n kommentar

Camilla Albertine

30.08.2011 kl.15:00

Du alts! Wow.

Skriv en ny kommentar

hits