Older

Eg les litt igjennom gamle tekster no om dagen, tekster eg skreiv for mange mange r sia, og som eg ikkje hugser, tekster som ikkje heng p greip og som framleis har skrivefeil og rar syntakst, tekster eg skreiv d eg var 14, 15, 16 r, tekster eg blir flau og glad av lese.

Her er ei tekst fr 2006/2007:

Vilurte alltid p hvorfor tittelen og sangteksten ikke passet sammen, hvorfor noen brukte Q-tips til rense vinduskarmen og hvorfor vi aldri ble plukket ut nr vi rekte opp hendene vre s langt opp at vi hadde smerter fra kragebeinet til der muskelen begynte. Men vi hadde ingen muskler, s det ble en plass p overarmen, og vi trstet oss selv med at vi kunne lre de ordentlige navnene p kroppsdelene vre nr vi skulle bli leger, men det skulle vi ikke, fordi vi skulle bli politi og kunstner, sa vi, visste ikke helt hvilken utdannelse vi trengte, og hvordan vi satt opp en sknad, men vi tenkte at i morgen er det nye muligheter og vi lo oss igjennom dagen til neste morgen da cornflakesen ikke bare var blt, den var grnn ogs.

Vi drar til Kbenhavn, brukte jeg si. Eller Rotterdam, det rimte, s kanskje vi skulle dra dit etter hverandre. Eller med noen rs mellomrom, - pengene mtte jo rekke.
Vi lurte oss selv med tenke at dersom vi hadde hatt penger, ville vi ha levd livet, og dersom vi var gift ville vi vrt lykkelige.
Til slutt trodde vi at dersom vi fikk barn, ville vi bli ansvarsfulle, ansvarsbevisste, ha ansvar for egen lre og adferd.

N sitter vi i hvert vrt hjrne i denne sirkelen av vondhet og leser anatomi.




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits