Lang natt mot dag

Eg trur det m vere leeeenge sia eg hadde mareritt, kanskje vi snakker r. Men i natt har eg ftt nok for ja... lenge. Mange r!

Eg har sprunge og kjempa og analysert monstre og psykopater i heile natt, vakna med jamne mellomrom og er berre heilt utslitt nett no. Bah.

Det var ei uvand kjensle vere redd for sove igjen, men eg var s trytt at eg greide ikkje vakne, s eg datt tilbake til monstre som sprang etter meg med virus, medan kroppen min prvde bli meir utkvilt. Drlig prosjekt.

Eg er ein person som drymer utruleg mykje og rart og morosamt heile tida, s nr det blir alvorleg og skummelt s blir eg litt satt ut, eg bruker jo vanligvis dryme om slenge seg i gardinene og fly til Mexico og ha born og slikt. Jaja. I natt, tvi tvi.

Men no m eg legge monstra til sides og fokusere p Offentlig Politikk og Admninstrasjon, kanskje det er det som gjer meg svevnlaus? Men nr eg tenkjer meg om s hadde det vore verre med eit mareritt med OPA-forelesaren min som prver presse i meg politikkunsskap enn eit monster med lange tentakler som prver dra vettet ut av meg... S d er det kanskje ikkje s forferdelig lell.

(Margrete i bakrunenn er enig...)



Sov godt nr den tid kjem. Draum stt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits